Etter mer enn 10 år i offentlig sektor i Norge, innrømmer jeg at jeg er rimelig pragmatisk til rapporter og nok også frister for å innlevere rapporter. Erfaringen er at det vanligvis ikke er så mange som leser det man skriver, og rapporten havner fort i en skuff (eller i en digital arkiv-mappe).
Men, slik er det (heldigvis) ikke i Nordisk Ministerråd. Jeg husker ennå den mailen jeg fikk klokka 08 (klokka 04 om morgenen her i Grønland) dagen etter en rapporteringsfrist.
Halvårsrapporten ble etterlyst!
En tidligere kollega, som har jobbet i flere internasjonale sammenhenger, fortalte at det var slitsomt med nordmenn – som alltid ville gjøre ting på «sin måte». Alle andre klarte å underordne seg regler og kutymer, men nordmenn måtte gjøre det annerledes. Kanskje henger det igjen en liten «du bestemmer ikke over oss»-følelse, selv om det er veldig lenge siden Danmark eller Sverige bestemte over Norge.
Men, allikevel, den lille stemmen inne hodet sa:
"Da skal jeg i alle fall gjøre det på min måte..."
Så vi gjorde – og i løpet av høsten, hvor jeg prøvde å få oversikt, lese om hva NAPA har gjort før, lese om hva andre institusjoner i Nordisk Ministerråd har gjort mm, så opplevde jeg faktisk mer mening med å lage årsrapport.
Jeg tror jeg forsto NAPA sin rolle enda bedre, skjønte at vi bør få på plass et bedre system for rapportering hvor økonomiske disposisjoner henger sammen med innholdet i bevillingsbrevet. Jeg lærte mye om Kulturstøtteprogrammet, betydningen det har hatt for kulturaktører i hele Norden – og med det fikk vårt visjonsarbeid en tydelig mening. Og slik fikk faktisk rapportene fra de som har fått støtte hos oss et offisielt sted hvor de kunne presentere seg og sitt arbeid.
Så, vi laget en digital versjon som forhåpentlig uttrykker litt av nordmannens ønske om å gjøre det litt annerledes og kanskje enda litt mer leservennlig.
Les gjerne den digitale rapporten.
Vi blir veldig glade for tilbakemelding. Er det noe du ønsker vi skulle skrive mer om, noe vi har glemt? Alle innspill vil gjøre neste årsrapport bedre!
Andre indlæg i direktørens blog
Vi snakker sammen på grønlandsk, men ikke nødvendigvis med grønlandske ord
Vi er en nordisk arbeidsplass, hvor medarbeiderne snakker dansk, norsk og grønlandsk som sine førstespråk, samtidig som alle kan ett eller flere språk i tillegg. I høst startet to nye medarbeidere, begge er 3 språklige. Jeg vet av erfaring at det noen ganger kan være
Må jeg?
Bare ved å lese overskriften vil dansker og nordmenn – og kanskje også svensker – starte å lese med forskjellig oppfatning. Når jeg som nordmann sier «Må jeg gjøre det?» så betyr det – «er jeg helt nødt til å gjøre det» – eller kan
Mød de nominerede til Nordisk Råds Litteraturpris
Den 14. april er der premiere på en ny serie med livestreamede forfattersamtaler med de nominerede til Nordisk Råds Litteraturpris. Hver uge skal vi møde nogle af de aktuelle forfattere for at tale om overlevelse, galskab, relationer, rejselyst, forfald og andre perspektiver, som deres værker