Skal vi ikke snakke engelsk sammen?
Vi har et språkfellesskap mellom norsken, svensken og dansken som vi kaller det skandinaviske språk. I det nordiske fellesskapet har vi mange flere språk; finsk, islandsk, grønlandsk, samisk, færøysk og flere minoritetsspråk. Mange av de borgerne som har disse språkene som sitt morsmål, snakker gjerne et skandinavisk språk som sitt andrespråk i tillegg til alle de andre fremmedspråk de gjerne også kan.
Mitt andrespråk er engelsk. Jeg snakker engelsk godt og kommuniserer helt greit. Jeg har hatt undervisning på engelsk, leser både faglitteratur og skjønnlitteratur på engelsk og deltar på webinar og møter på engelsk. Men, jeg er smertelig klar over at jeg høres smartere ut og har et mer sofistikert språk når jeg foreks kan holde et foredrag på norsk for norske morsmålstalere. Det har noe med variasjonen i språket og følelsen av at jeg kan uttrykke hvem jeg er og hva jeg står for gjennom nyanser i språket, selvironi, bruke felles referanser, bruke ordspråk og visualisere språket og gjøre det mer levende.
Norsken, svensken og dansken stortrives i det nordiske fellesskapet. Vi kan snakke vårt morsmål og føler at vi kan uttrykke oss selv på en klok måte. Vi kan briljere med en språklig rikdom og virkelig få vist hvem vi er og hva vi står for.
I noen møter er engelsk møtespråket. For meg som nordmann føles det litt mer ukomfortabelt. Jeg føler at jeg ikke får uttrykt helt hva jeg mener, det tar litt lenger tid før jeg kaster meg ut i diskusjonen. Dersom det er noe jeg ikke forstår, eller dersom jeg blir misforstått, tar jeg det gjerne på min kappe og bebreider meg selv. Skammer meg litt for at jeg ikke kan briljere på samme måte som min kollega som er bedre i engelsk enn meg. Fordelen er at det tvinger meg til å bruke et enklere språk. Jeg blir mer tydelig og bruker ikke så mange vanskelige ord for å forklare.
Norsken, svensken og dansken
Jeg er opplært til å tro at norsk, svensk og dansk er nesten likt, og at vi forstår hverandre godt. Ifølge denne undersøkelsen forstår nordmenn svensk og dansk mye bedre enn svensker og dansker forstår norsk. Det kan forklares på mange måter. Noen sier det er fordi vi er vant til å forstå ulike dialekter og at ulike dialekter brukes aktivt i alle medier i Norge. Andre sier det er fordi vi en gang er blitt styrt av både Danmark og Sverige og at vårt skriftspråk faktisk kommer fra dansk. Som nordmann i det nordiske samarbeidet, er jeg forbauset over hvor store forskjeller det faktisk er i å kommunisere i en dansk, norsk eller svensk kontekst. En ting er språket. Vi har såkalte «falske venner». Det er når samme ordet betyr forskjellig i de ulike skandinaviske språkene. Det er ganske så stor forskjell på å si «må jeg? » på norsk og «må jeg?» på dansk.
Disse små forskjellene er mest bare litt søte og hyggelige misforståelser, men det kan noen ganger føles som stein i skoen i kommunikasjonen. Det blir slitsomt å kommunisere. For dem som har et skandinavisk språk som sitt andrespråk er mulighetene til misforståelser desto større.
En annen ting er forskjellene i kultur. Det er faktisk ganske så store forskjeller i hvordan vi kommuniserer, gir tilbakemeldinger og utøver ledelse i norsk, svensk og dansk kontekst, men det vil jeg skrive om en annen gang.
Tilbake til språket. Ungdommene i undersøkelse sa:
"Når det er noe som er viktig, så vil vi ha det på engelsk. Da forstår alle. "
De sa videre: “Når vi skal bli bedre kjent med hverandre, lære om hverandres språk, bygge relasjoner – så vil vi gjerne bruke morsmål og leke med det som er likt, det som er forskjellig og lære hverandres morsmål å kjenne.”
Det er politisk ukorrekt å si at vi skal snakke engelsk på møter i nordisk regi. Men, det betyr at i det nordiske samarbeidet så er det noen som er mer komfortable enn andre, noen som forstår mer enn andre og noen som blir ekskludert.
På norsk bruker jeg ofte ordet «slik». Vi må gjøre sånn, slik at det og det skjer. Vi må snakke engelsk slik at alle forstår. For en danske blir det forstyrrende. Slik betyr godteri og hjernen må bearbeide at dette ordet betyr noe annet i denne sammenhengen – og innen det er «oppklart» så har man ikke oppfattet resten av setningen. Jeg opplever ofte, i kommunikasjon med dansker, at jeg ikke blir forstått, at man blir misforstått og at ingen ler av den vittigheten jeg prøvde å legge inn mellom mer alvorlige tema. (Det kan selvfølgelig også ha noe med at jeg har dårlig humor…, men jeg opplever faktisk en forskjell på i hvilken språklige kultur jeg forteller min (dårlige) vits…) Det påvirker meg i min kommunikasjon. Jeg prøver å snakke saktere, jeg prøver å huske på de ordene som kan misforståes, jeg bruker ikke humor til å «smøre» relasjonen og jeg merker at jeg snakker litt oppstyltet og ikke er helt meg selv. Og ja, det er slitsomt. Jeg blir trett, lei av at jeg ikke blir forstått slik (!) jeg mente, at jeg blir misforstått og tillagt meninger og holdninger jeg ikke har. Noen ganger stopper hjernen opp og jeg hører alt som blir sagt, men jeg forstår ingenting. Det er akkurat som et teppe faller ned. Noen ganger ønsker jeg bare å kunne snakke dialekt, snakke fort, bli positivt tolket i mine forsøk på humor og kjenne på fellesskapet i felles kulturelle erfaringer. Så tenker jeg at jeg ikke skal klage….
Så la oss da snakke engelsk sammen.
Jeg som nordmann er best stilt, jeg forstår godt dansk og svensk, jeg er faktisk en del av det gode selskap. Jeg vil heller observere de utfordringene jeg har både med å forstå og bli forstått, prøve å sette meg inn i de utfordringene det er for dem som har dansk, norsk eller svensk som sitt andrespråk, og fortsatt være politisk ukorrekt og be om at vi snakker engelsk sammen i møter når alle skal delta.
Af Anne Mette Gangsøy.
#ArktiskeperspektiveriNorden
Andre indlæg i direktørens blog
Skal vi ikke snakke engelsk sammen?
Vi har et språkfellesskap mellom norsken, svensken og dansken som vi kaller det skandinaviske språk. I det nordiske fellesskapet har vi mange flere språk; finsk, islandsk, grønlandsk, samisk, færøysk og flere minoritetsspråk. Mange av de borgerne som har disse språkene som sitt morsmål, snakker gjerne
Nordisk nytte – hva er nå det?
Så var det tid for årsrapportering. Akkurat nå prøver jeg å beskrive hvordan NAPA i løpet av 2021 har bidratt til nordisk nytte. Jeg skal nok innrømme at å skrive rapport føles som en unyttig oppgave. En rapport i seg selv bidrar ikke til det
Vi snakker sammen på grønlandsk, men ikke nødvendigvis med grønlandske ord
Vi er en nordisk arbeidsplass, hvor medarbeiderne snakker dansk, norsk og grønlandsk som sine førstespråk, samtidig som alle kan ett eller flere språk i tillegg. I høst startet to nye medarbeidere, begge er 3 språklige. Jeg vet av erfaring at det noen ganger kan være
Hvor er rapporten??
Etter mer enn 10 år i offentlig sektor i Norge, innrømmer jeg at jeg er rimelig pragmatisk til rapporter og nok også frister for å innlevere rapporter. Erfaringen er at det vanligvis ikke er så mange som leser det man skriver, og rapporten havner fort