Nordisk nytte – hva er nå det?
Så var det tid for årsrapportering.
Akkurat nå prøver jeg å beskrive hvordan NAPA i løpet av 2021 har bidratt til nordisk nytte. Jeg skal nok innrømme at å skrive rapport føles som en unyttig oppgave. En rapport i seg selv bidrar ikke til det nordiske fellesskapet. Men, kake og kaffe hjelper da godt på motivasjonen…
Det er vanskelig å selv beskrive hvordan vi er nyttige i det nordiske samarbeidet. Jeg vil allikevel prøve.
Nordisk Ministerråd beskriver nordisk nytte sånn:
For meg er nøkkelordene «noe vi deler» og «noe som vi ser på i en sammenheng». Det handler om tillitt og erkjennelse. NAPA skal arbeide for at det er samhørighet og tillit mellom oss nordiske borgere. Nordisk samarbeid krever at vi erkjenner at verdens kriser vanskelig kan løses innenfor nasjonalstaten. Vi trenger hverandre i Norden.
Verdens mest bærekraftige region
Grønland kan foreksempel ikke løse klimautfordringene alene. Det fungerer også dårlig for folk flest når Norge, Sverige, Finland og Danmark forsøker å løse pandemier og migrasjonskriser innenfor sin egen nasjonalstat.
Det er mange samarbeidsfora som blir diskutert; EU, NATO, FN, Nordisk samarbeid. Felles for alle er kanskje et behov for å få tilslutning fra sin befolkning. I Nordisk samarbeid er alle de nordiske land medlemmer. Det gir noen spennende muligheter.
I Norden er det i Arktis man tydeligst kan se konsekvensene av klimaendringene. Innlandsisen i Grønland smelter og tradisjonelle fangstmetoder må allerede nå tilpasses en ny virkelighet. NAPA bidrar til nordisk nytte ved å dele arktisk kompetanse. Det kan være om livet i havet, fangerkultur eller næringsvirksomhet. Det viktigste er å dele kompetansen om hvordan mennesket tilpasser seg og lever gode liv under barske forhold. Indigenous knowlegde kan bidra til gode løsninger i møte med klimautfordringene.
«Arktiske perspektiver blir sett og anerkjent i hele Norden». Arktiske perspektiver vil øke den nordiske kompetansen og konkurransekraft. Altså til nordisk nytte.
Verdens mest integrerte region
Det nordiske samarbeidet har vist seg å være svært sårbart i kriser. ICC har gitt ut en guide om hvordan man i tradisjonell inuitkultur samhandler. Den beskriver hvordan man arbeider sammen, løser konflikter og lærer av hverandre. Dette arbeidet kan vise vei på områder der akademia og det politiske miljøet i dag kommer til kort. I inuit kultur ligger det en erkjennelse av at mennesker trenger hverandre og at man er avhengig av samarbeid for å overleve. Nordisk samhørighet krever at vi kjenner hverandre, forstår hverandre og anerkjenner hverandres forskjellighet. Vi støtter derfor kulturprosjekter som bidrar vi til en økt kjennskap om hverandres språk og kultur. Vi legger også til rette for samarbeidsarenaer mellom nordiske kulturaktører. På den måten bidrar NAPA til å manifestere og utvikle nordisk samhørighet. Ja, og du har gjettet mitt poeng – til nordisk nytte.
Samarbeid
NAPA som institusjon kunne vært drevet i nasjonal regi. Men som nordisk kulturinstitusjon har vi tilgang til aktører i hele Norden. Vi kan sammen være kreative og finne felles nordiske løsninger med positive effekter for alle. I Nordisk Ministerråd har vi strukturer og felles plattformer som bringer ulike mennesker og ulike perspektiv sammen.
Vi lar oss inspirere av hverandre, og vi lærer av hverandre i Nordisk Ministerråd. Det er kanskje det som gir størst nordisk nytte.
Så var det årsrapporten…
Ja, den sitter jeg jo stadig og skriver på. Jeg syns fortsatt at rapporter oppleves unyttig. Men, dersom jeg klarer å beskrive hvorfor vårt arbeid bidrar til nordisk nytte, så har jeg jo gjort noe nyttig.
Af Anne Mette Gangsøy.
Andre indlæg i direktørens blog
Nordisk nytte – hva er nå det?
Så var det tid for årsrapportering. Akkurat nå prøver jeg å beskrive hvordan NAPA i løpet av 2021 har bidratt til nordisk nytte. Jeg skal nok innrømme at å skrive rapport føles som en unyttig oppgave. En rapport i seg selv bidrar ikke til det
Reisebrev del 1
“Hvis du bare har vært i Nuuk, så har du ikke vært i Grønland” Jeg trives veldig godt på NAPAs kontor, som holder til i Grønlands største kulturhus, Katuaq. Det syder av liv i Katuaq og vi møter daglig kulturaktører som arbeider med ulike prosjekter.
Vi snakker sammen på grønlandsk, men ikke nødvendigvis med grønlandske ord
Vi er en nordisk arbeidsplass, hvor medarbeiderne snakker dansk, norsk og grønlandsk som sine førstespråk, samtidig som alle kan ett eller flere språk i tillegg. I høst startet to nye medarbeidere, begge er 3 språklige. Jeg vet av erfaring at det noen ganger kan være
Må jeg?
Bare ved å lese overskriften vil dansker og nordmenn – og kanskje også svensker – starte å lese med forskjellig oppfatning. Når jeg som nordmann sier «Må jeg gjøre det?» så betyr det – «er jeg helt nødt til å gjøre det» – eller kan