Reisebrev del 2

Hun blir begeistret for mulighetene som ligger på Norden i skolen sin nettside, og forhåpentligvis klarer vi i NAPA å hente nok penger til å invitere lærerne her og i de andre skolene vi har besøkt til Nuuk og Katuaq til Vestnordisk dag, 23 september.

Kangaatsiaq
Siste stopp på vår tur er i Kangaatsiaq. Vi blir møtt av Ole som leier ut et lite hus hvor vi har vår egen stue og følger pressemeldinger fra Nuuk med spenning. Vi har tidligere skjøvet på vår reise tilbake fra Kangaatsiaq  til Aasiaat pga endringer i reiseruten til Diskoline. Det endte med at vi måtte bestille privatbåt for å være sikre på å nå flyet tilbake til Nuuk. Så blir det meldt uvær, og vi framskynder båtreisen med en dag. Nå ser vi på muligheten for å fly tidligere fra Aasiaat slik at vi er sikre på å komme hjem til Nuuk.  Det var ikke noe problem for Ole eller vår kaptein – men nok en gang medfører endringene flere timer i telefon for Bula. Hun er den eneste av oss som snakker grønlandsk, og etter noen forsøk på å snakke norsk i telefonen med taxisjåfører og billettselskap, har jeg nærmest abdisert fra å ta ansvar for å få teamet godt fram. Bula har tatt oppgaven, helt fra start, og jeg kjenner jeg er så takknemlig for å ha en medarbeider på teamet som aldri blir lei av å legge til rette, som aldri blir sur over endringer, men som straks går i gang med å ordne det som må ordnes av endring av avtaler, bestilling av ny overnatting, endring av billetter.

Jeg har på denne turen noen ganger tenkt at egentlig så kunne Bula reist alene – det er hun som kjenner stedet, det er hun som på alle mulige måter åpner dørene og det er hun som kommuniserer med alle på et språk de forstår.

Men, heldigvis, har vi sammen funnet en måte å arbeide på som gir mening for oss alle tre å være på tur sammen. Malin, vår dansk/svenske kollega som med pasjon legger opp Dagens_nordiske_ord på Instagram hver dag, imponerer både meg og de vi møter med sin språkkunnskap, og jeg blir inspirert til å legge meg ekstra i selen for å lære språket. 

Vi bidrar på hver vår måte med våre styrker og ressurser, vi spiller hverandre gode og vi er så enige om at alle disse møtene er essensen av det vi skal holde på med i NAPA; sikre at arktiske perspektiver blir sett og anerkjent i hele Norden.

Det føles nyttig når vi opplever skoler som her i Kangaatsiaq som gjerne vil søke Nordplus, og gjennom vårt prosjekt “Vi er Vestnorden” ser en mulighet til å få en islandsk vennskapsklasse.

Det føles berikende å kunne bidra til litt økt tillit mellom de nordiske landene gjennom morsomme oppgaver og gode læringsopplegg i skolen.

Det er motiverende å møte engasjerte kulturaktører som ikke tidligere har hørt om Kulturstøtteprogrammet eller andre program i Nordisk regi.

Vi avholder Tamassa i Oles leilighet og tenker at det kommer sikkert ingen. Men, det gjorde det. Og, vi opplever at vi kan koble folk sammen som ikke kjenner hverandre, men som har en felles god ide.

Og, ikke minst, vi som kontor har blitt kjent med flere sider av Grønland, vi har møtt inspirerende kulturaktører og blitt imponert over engasjement og standarden på grønlandske skoler. Jeg har flere ganger på denne turen kjent på relasjonen mellom lærer og elev og kulturen og stemningen på skolen. Vi ser det på både små og store skoler, og vi møter lærere som er multitalenter, som er lærer på dagtid, kulturaktør på fritiden og som brenner for å koble disse to sammen i spennende prosjekt. Vi i NAPA følger disse med spenning.

Af Anne Mette Gangsøy.