Hva er kompetanse?
Anne Mette Gangsøy
Jeg rusler langs havet, med isen som sakte driver utover. Noen isklumper samler seg på stranda og glitrer i sola. Noen isberg er hvite, noen er lyseblå. Bak meg ligger byen, med små hus i fantastiske farger og med voldsomme boligblokker fra en gammel tid. Kontrasten er stor, og følelsen av å vandre i et miljø med voldsom natur så tett innpå den pulserende byen er ubeskrivelig. Jeg prøver å ta bilde. Jeg prøver med panoramabilder, flere nærbilder, men ender med å ta en liten videosnutt 360 grader. Selv en video klarer ikke å beskrive følelsen av å være midt i naturen, historien som formidles i boligstrukturen, stillheten, en utsikt som tar pusten fra deg, kulden som biter i kinnet, menneskene som hilser når vi møtes, følelsen av lykke over å få lov til å oppleve dette.
Det er så mange som ber meg om å skrive om det jeg opplever i Grønland. «Vi vet så lite om Grønland, fortell mer» Det er mange måter å formidle på. Det kan være reiseskildringer, skildringer av kunst og kulturopplevelser, bilder av en storslått natur, forskningsformidling, formidling av fakta. Jeg føler det er lett å komme til kort når jeg prøver å formidle hvordan det er å leve og bo her i Nuuk på Grønlands vestkyst.
For hva er egentlig kunnskap og kompetanse?
I vesten tenderer vi til å snevre inn rammene for kompetanse i et akademisk system som ikke tar inn over seg den kompetansen som ligger i andre systemer. Vivi Vold har tidligere arbeidet for NAPA og har i sitt senere arbeid utforsket begrepet kompetanse på mange plan. Hun har akkurat nå levert sin masteroppgave på Ilisimatusarfik (Grønlands Universitet), som viser begrensningene i et klassisk vestlig akademisk system. Hun presenterer to former for kunnskapssystem. Hun kaller det indigenous knowledge og kontemporær eurocentrisk viten. Begrepene treffer ganske godt når jeg kjenner på begrensningene jeg møter når jeg prøver å videreformidle kunnskap om det jeg opplever her i Grønland via tekst og bilder.
Disse begrensningene peker hun på i et akademisk perspektiv. Hun kritiserer systemet som validerer eurocentrisk, akademisk viten høyere enn indigenous knowledge. Oppgaven er utrolig spennende lesning som også berører hvordan den koloniale historien bidrar til hvilken kunnskap som blir verdsatt. Jeg har ikke minoritetserfaring, men for meg gir Vivi Vold sin oppgave et verktøy til bedre å forstå mine opplevelser i Grønland og innse begrensningene jeg har i å formidle kompetanse og kunnskap om Grønland gjennom tradisjonell kunnskapsformidling. Man må være her, leve her og føle det på kroppen for å forstå.
Vivi Vold var vår gjest på «Vågn med NAPA» hvor hun fortalte om sin masteroppgave. Hun utfordret det akademiske systemet med selve innleveringen hvor hun leverte en film i stedet for en skriftlig oppgave. Foredraget engasjerte et stort publikum, og det er én setning som sitter igjen:
«Det er først når det er på skrift at det blir regnet som kunnskap»
I sin oppgave, et pionerarbeid innen akademia ihht til vurderingen fra universitetet, klarer hun å sette ord på den kompetansen som er i indigenous knowledge. Det å erfare, være i og lære i en sosial sammenheng med nærhet til naturen og miljøet rundt mennesker. Akademia klarer bare i begrenset grad å innhente og formidle denne kompetansen.
En skole som stiller seg ignorant til den kompetansen elevene har fra sitt hjem, sine erfaringer og sitt forhold til naturen rundt seg, vil oppleves som irrelevant. I hele den vestlige verden opplever vi nå at skolen ikke er tilstrekkelig relevant med tanke på hva som vil være framtidens kompetanser. Det kan være et perspektiv den vestlige skole kan ta inn over seg og lære av indigenous people og hvordan de formidler kunnskap og kompetanse.
Jeg har lenge sagt «revolusjon i skolen!». Vivi Vold lager en revolusjon i akademia i Norden.
#ArktiskeperspektiveriNorden
Andre indlæg i direktørens blog
Reisebrev del 2
Qeqertarsuaq betyr en stor øy og vi seiler over fjorden i full fart med Diskoline på vei mot den store øya. Jeg har noen ganger skildret fantastiske fjell-landskap i Norge, kanskje spesielt på Vestlandet hvor hele min familie kommer fra, men aldri har jeg vel
Nordisk nytte – hva er nå det?
Så var det tid for årsrapportering. Akkurat nå prøver jeg å beskrive hvordan NAPA i løpet av 2021 har bidratt til nordisk nytte. Jeg skal nok innrømme at å skrive rapport føles som en unyttig oppgave. En rapport i seg selv bidrar ikke til det
Skal vi ikke snakke engelsk sammen?
Vi har et språkfellesskap mellom norsken, svensken og dansken som vi kaller det skandinaviske språk. I det nordiske fellesskapet har vi mange flere språk; finsk, islandsk, grønlandsk, samisk, færøysk og flere minoritetsspråk. Mange av de borgerne som har disse språkene som sitt morsmål, snakker gjerne
Må jeg?
Bare ved å lese overskriften vil dansker og nordmenn – og kanskje også svensker – starte å lese med forskjellig oppfatning. Når jeg som nordmann sier «Må jeg gjøre det?» så betyr det – «er jeg helt nødt til å gjøre det» – eller kan