{"id":16696,"date":"2021-02-01T20:03:52","date_gmt":"2021-02-01T23:03:52","guid":{"rendered":"https:\/\/napa.gl\/?p=16696"},"modified":"2022-08-22T12:18:52","modified_gmt":"2022-08-22T14:18:52","slug":"kumoorn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/napa.gl\/da\/kumoorn\/","title":{"rendered":"Kumoorn"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\"Picture\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\tAnne Mette Gangs\u00f8y\t\t\t\t\t\t<\/h5>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Noe av det jeg liker med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tur i Norge, er en uskreven hilsekultur. M\u00f8ter man noen p\u00e5 fjellet, s\u00e5 hilser man p\u00e5 hverandre, selv om man ikke kjenner hverandre. Slik er det bare. Litt slik er det heldigvis ogs\u00e5 om man g\u00e5r tur andre steder, men ikke alltid.<\/p>

G\u00e5r man derimot hovedgata i en hvilken som helst by, s\u00e5 hilser man definitivt ikke p\u00e5 mennesker man ikke kjenner. Man blir i s\u00e5 fall sett litt rart p\u00e5. Noen kikker bak seg og lurer p\u00e5 om jeg hilste p\u00e5 noen mennesker som kommer bak dem, men de fleste ser bare litt uforst\u00e5ende p\u00e5 deg og g\u00e5r videre. Noen vil hilse litt usikkert tilbake og lure p\u00e5 hvor de kjenner deg fra.<\/p>

Her i Nuuk, i hovedstaden i Gr\u00f8nland, en liten, men meget urban by, her hilser man p\u00e5 fremmede mennesker. Hver dag n\u00e5r jeg g\u00e5r til jobb i det kalde m\u00f8rke, s\u00e5 hilser fremmede folk p\u00e5 meg – og jeg hilser tilbake. Hver dag er det 10 – 15 mennesker som ser meg inn i \u00f8ynene og hilser blidt \u00ab Kumorn\u00bb.<\/p>

Jeg har lurt litt p\u00e5 dette. P\u00e5 samme tid som jeg blir varm av glede hver morgen av \u00e5 bli sett og anerkjent som menneske, s\u00e5 har jeg undret meg p\u00e5 hvorfor? Hvorfor er det slik at man i en internasjonal by hilser p\u00e5 vilt fremmede mennesker med et smil og \u00abKumorn\u00bb?<\/p>

Det fascinerer meg og jeg har fundert p\u00e5 hva det er som ligger bak en slik hilsekultur. Det er p\u00e5 tvers av alder og kj\u00f8nn, n\u00e6rmest en reflekshandling. Jeg har jo testet det litt ut\u2026- er det de gamle som har en slik kultur, fra gamle dager, eller er det noe som reflekterer kulturen her i dag? Men, alle hilser tilbake hvis jeg hilser f\u00f8rst. B\u00e5de barn, ungdom, voksne og eldre.<\/p>

Jeg m\u00e5tte jo sp\u00f8rre.<\/p>

– Ja, vi hilser p\u00e5 hverandre. Det er bare slik det er.<\/em><\/p>

Hva er det som gj\u00f8r at vi nordmenn n\u00e6rmest ser det som en h\u00f8flighetsgjerning \u00e5 gi hverandre rom og plass til \u00e5 \u00abv\u00e6re i fred\u00bb? Vi ser hverandre ikke rett i \u00f8ynene, men i stedet lar vi blikket falle litt til siden og signaliserer at vi ikke har noen intensjon om \u00e5 invadere ditt private rom hvis vi st\u00e5r sammen p\u00e5 en bussholdeplass eller i en heis. Mens her i Nuuk, her blir du inkludert i fellesskapet.<\/p>

En god kollega pr\u00f8ver \u00e5 forklare. Hun n\u00f8ler, leter etter ordene:
– Jeg vet ikke hvor det kommer fra, jeg, klarer ikke helt \u00e5 sette ord p\u00e5 hvorfor det er slik…<\/em><\/p>

Men, s\u00e5 sier hun ordet:<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

\"Kj\u00e6rlighet\"<\/h4>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Jeg ser forundret opp.<\/p>

– Vi kommer fra en fangerkultur hvor vi visste vi var avhengige av hverandre, vi trenger hverandre. Hvert barn blir over\u00f8st med kj\u00e6rlighet. Vi var s\u00e5 f\u00e5 og s\u00e5 avhengige av hverandre. Derfor ser vi hverandre og anerkjenner hverandre som menneske. Inuk= et menneske. Vi er inuiter, vi er mennesker, og vi ser og anerkjenner hverandre.<\/p>

S\u00e5, her i Nuuk, i en internasjonal by f\u00e5r jeg gleden av en levende kultur, hvor jeg alts\u00e5 blir sett og anerkjent, hver morgen.
I disse korona-tider har vi l\u00e6rt at det er de sm\u00e5 tingene som er avgj\u00f8rende. \u00c5 vaske hender og holde avstand kan virke s\u00e5 sm\u00e5tt – men det er den viktigste responsen p\u00e5 korona.<\/p>

\u00c5 hilse p\u00e5 sin neste, smile og si \u00abkumorn\u00bb kan virke s\u00e5 sm\u00e5tt, men som innflytter kjenner je at det gir varme. Som innflyttet fra Norge er det en gave som blir skjenket meg – hver eneste dag! Jeg blir m\u00f8tt og sett som et medmenneske. Jeg kjenner ingen av dem jeg m\u00f8ter p\u00e5 min vei til jobb, men allikevel ser de meg hver morgen.<\/p>

Kanskje skal vi i Norden ta til oss en kultur s\u00e5 fylt av kj\u00e6rlighet til mennesket at vi ser og anerkjenner hverandre ogs\u00e5 i de hverdagslige, tilsynelatende upersonlige m\u00f8ter. Det kan i det minste v\u00e6re et passende sted \u00e5 starte dersom vi \u00f8nsker \u00e5 oppfylle visjonen som Nordisk Ministerr\u00e5d har samlet seg bak, nemlig \u00e5 bli \u00abverdens mest integrerte og b\u00e6rekraftige region innen 2030\u00bb.<\/a><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t